På tide å oppdatere litt igjen, nå er det virkelig lenge siden jeg har lagt ut en ordentlig fyldig blogg.
Skal vi se, sist gang jeg skreiv her satt jeg helt alene i Brisbane og venta på at bussen skulle komme og ta meg videre opp til Bundaberg, Magnus og jobbing.
Jeg fortalte at jeg og Eirin hadde vært på surfekurs og at vi hadde hatt en super tid sammen her nede, og at det var trist at hun måtte dra hjem igjen. Men nå er det nesten 2 måneder siden hun dro hjem igjen og det er jo ikke SÅ lenge til jeg kommer hjem, eller??
Men iallfall, siden da har vi igrunn gjort stort sett gjort det samme dag ut og dag inn. Første dagen jeg var her opp i Bundaberg hadde vi fri begge to og dro en tur på stranda, vannet var nesten varmere enn lufta og det var noe av det merkeligste jeg har vært borti. Men deilig var det. Dagen etter begynte jeg å jobbe med å pakke noe som heter zuccinier, iallfall her nede. Jeg har ingen aning på hva de heter hjemme, men de ligner på en blanding mellom squash og agurk. Det var egentlig en veldig deilig jobb, ikke veldig slitsom og vi var inne med vifte og musikk hele dagen, altså egentlig en drømmejobb i forhold til en del av de andre jobbene her. Ikke det at jeg har prøvd så veldig mange, men jeg har planta og plukka søtpoteter, og planta, plukka og pakka zuccinier. Magnus derimot, har gjort masse spennende, han har jobba med søtpoteter, tomater, mango, mais, paprika og aleo vera, variasjon har han iallfall hatt. Nå jobber jeg og Magnus sammen for første gang siden vi dro fra Sydney, vi jobber på en søtpotet gård og det er egentlig en ganske bra jobb. Men trur likevel jeg har hatt den beste jobben, det var nemlig en dag jeg jobba som gartner sammen med en som het William. Han gikk rundt og kutta ned ting som jeg skulle lempe over på hengeren. I den hagen vi holdt på i var det et basseng med masse trær rundt. Og gjett hvem som endte opp ute i det bassenget for å plukke opp det som datt uti?? Jo det var undertegnede som storkoste seg med den delen av jobben, trur jeg er en av de få her som faktisk har blitt betalt for å svømme rundt i et svømmebasseng. Som jeg sa tidligere har mesteparten av tida vår her gått med til å jobbe og når du har en jobb som er tøff fysisk – mye bøying og løfting – er det ikke alltid det er så veldig fristende å gjøre noe annet enn å sitte foran TV’n når du endelig kommer hjem igjen.
Men litt moro har vi jo hatt da. Snorkling er en ting som vi begge har fått sansen for, det ”faste” stedet vårt er Barolin Rocks og er kjempefint. Der er det blant annet en undervanns bru som vi har dykka under. Skikkelig stilig egentlig, sjøl om det endte med at jeg skrapa meg opp på revet, det var nemlig litt grunnere på andre sida enn det jeg trudde. Vi har også vært en del turer på stranda, som du kan se av bildene har vi en stor forkjærlighet for å grave folk ned i sanden og – hvis vi gidder – lage skulpturer ut av dem. Gethin og Noobu viste store evner i å lage Buddha og resultatet ble skikkelig stilig. En annen ting vi har gjort har vært å ta dykkerlappen. Så nå kan vi faktisk leie utstyr og reise og dykke helt alene. Må si at det å skulle trekke pusten under vann for første gang var kjempestilig. Spesielt for meg som alltid har vært fasinert av den lille havfruen og så mange ganger leika meg havfrue sammen med Stine Randi. Denne gangen kunne jeg faktisk oppholde meg under vann og puste. Er vel egentlig litt stolt av meg sjøl, klarte meg nemlig gjennom en hendelse under vann uten panikk. Mens vi svømte rundt så klarte jeg å miste munnstykket mitt. I stedet for å få panikk, tenkte jeg bare ”det var jo ikke så smart” og fant igjen munnstykket og fortsatte videre. Det å dykke er en opplevelse som bare må prøves og når vi kommer hjem så skal vi ut på dykketur sammen med Helene og Kim siden dere også har lappen. Må bare lære å dykke med tørrdrakt først, det kan være en fordel det i litt kaldere farvann enn det vi er vant med her nede.
I den siste tida har ikke været helt vist seg fra sin flotteste side, det har regna stort sett hver eneste dag i flere timer i ca to uker. Det er en smule litt kjedelig for det vil si at vi blir enda mer innesperra her på hostellet enn det vi pleier. Men det er en flott ting med det også, og det er at temperaturen ikke er like kveldende varm om natta som det pleier. Det er faktisk sånn at jeg klarer å sovne og noen ganger våkner jeg og fryser. Vi har riktignok bare et laken som dyne, men likevel. En ting som er litt rart var at da jeg skulle på jobb en dag syntes jeg det var litt kaldt på morran da jeg stod opp. Sjekka temperaturen og den var 23 C. Rart det der, det jeg tenker på som en varm sommerdag hjemme er en kjølig morgen her nede.
En annen morsom ting vi har gjort er at vi ble William på fisketur en kveld. Var vel ute i 3-4timers tid i øsende regn. Men moro var det, jeg fikk æren av å få den første fisken vi beholdt, både Magnus og William fikk en fisk samtidig som var for små til å beholde. Jeg fikk også æren av å få størst fisk og for ikke snakke om flest fisk. Da vi kom hjem igjen var vi to drukna katter, men jeg sløya fisken før vi la oss, fant ut at vi fikk lage noe ut av den dagen etter.
Dagen etter fant Magnus ut at han skulle lage sushi, så han allierte seg med Satomi, en av japanerne her og etter et par timers iherdig innsats var resultatet helt herlig. Skulle tru det var noe vi hadde bestilt på Intermesso, så godt var det. Magnus begynner å bli en racer på kjøkkenet, han plukker opp det han kan og foreløpig iberegner det asiatisk, italiensk og en del andre ting. Det er deilig å få litt variasjon og smake spennende mat som faktisk er ganske enkel å lage, bare du veit hvordan.
Den 24. februar var Magnus sin første dag som ikke-tenåring. Han fylt nemlig 20 og dagen ble feira blant annet med frokost på senga, tur i parken og kinarestaurant. Dessuten fikk vi til og med et dykk. Dykkelæreren vår skulle nemlig dykke sammen med en av de andre her og det endte med at vi slang oss med, var bare 30$ hver oss for leie av utstyr. Forholdene vi hadde ute ved Hoffmans Rocks var røffere enn vi noen gang hadde dykka i. Bølgene var et par meter høye og strømningene var ganske sterke. Det å skulle komme oss ut av vannet igjen var en utfordring, vi så nemlig ingenting og bølgene slang oss en del fram og tilbake. Men inn kom vi og det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Magnus har finni en måte han kan gjøre det billigere for oss å bo her, det er en ordning som er sånn at gjør du 2 timers arbeid for hostellet får du en natt gratis, gjør du 4 får du 2 netter osv. vi har begge gjort vår andel av vasking, men Magnus har nå begynt å oppdatere datasystemet her, ikke noe kompliserte greier, bare oppdatere litt versjoner av diverse ting og sånt. Men det holder han opptatt store deler av dagen etter at han er ferdig på jobb. Det blir nok en del gratis netter pga av det ja og det er egentlig en veldig fin ting. Vi driver nemlig å sparer opp penger til å leie seilbåt i en ukes tid og jeg gleder meg som en liten drittunge. Vi fikk to gratisbilletter til BLOOD DIAMOND også, sånn at vi kunne dra på kino uten å måtte betale for det. Det var forresten en veldig bra film som jeg virkelig anbefaler å se. Vi driver forresten å blir nattevakter her på hostellet og det innebærer muligens egen leilighet og tilgang til internett når vi vil, det hadde vært så deilig det.
I går var dagen da jeg hadde min første dag som ikke-tenåring, ikke det at jeg egentlig følte noe forskjell, men likevel. Vi stod som vanlig opp 4 og dro på jobb og var der en 8 – 9 timer. Vi kjøpte meksikansk mat og spiste her under huset før Magnus kom med kake til meg med lys på. Fikk høylydt bursdagssang og masse klemmer og da vi kom oss ut på CENTRAL fikk Magnus DJ’n til å gratulere meg med dagen. Det beste med hele dagen var det kinderegget Magnus hadde kjøpt til meg, største egget jeg noen gang har sett, og det var så godt!
En annen ting som var godt var da leverposteien mormor sendt før jul endelig kom, har aldri hatt så god niste på jobb her nede. Samme dag kom også melkesjokoladen som mamma hadde sendt og i dag kom det 2 bokser med leverpostei som mamma sendte. Neste sånn at vi blir bortskjemt her nede. Men det er litt deilig også, spise ting jeg ikke har spist på over 5 måneder. For det er faktisk 5 måneder pluss et par dager siden vi dro hjemante og det vil si at det er 7 måneder igjen. Det nærmer seg virkelig nå, har bare 5 måneder igjen her nå før vi begynner på veien hjem igjen.
En siste ting jeg bare må få med er til alle dere der hjemme som har sine tvil om hvorvidt jeg kan bli brun. Jeg er faktisk på god vei til å få farge nå, å den er ikke rosa, den er faktisk brun! Så det så Frede! Det er ikke den eneste forandringen som har skjedd heller, som et resultat av kjedelige dager endte jeg opp med å la Stephanie klippe meg. Det var ikke mye og de aller fleste så ingen forskjell, bortsett fra at håret mitt var blitt rett, men jeg merker forskjell. Kanskje det blir enda kortere før jeg kommer hjem. Hvem veit??
