Siril's skriblerier: 2007

lørdag 9. juni 2007

Uff, naa er det jaggu paa tide med litt skriblerier

naa er dte over en maanede siden jeg skrev sist, det er nesten saann at det er skummelt hvor fort tida gaar noen ganger. men paa en maate er jo det fint ogsaa, det vil jo blant annet si at Oddrun kommer ned til soendag og at jeg naermer meg avreise fra Australia og begynnelse paa vaart neste eventyr, hjemreisen. Gleder meg som en liten drittunge og gleder meg masse til Oddrun kommer og til jeg kommer hjem igjen. Det er mye aa glede seg til naa og det er en fin ting. Naa er vi ferdig med den delen av turen som innebaerer jobbing og bare se det samme som vi har sett i 3 maaneder. Men over til det som har skjedd og ikke det som skal skje. Mulig at det blir litt kort - hakke med meg dagboka saann at jeg kan sjekke hva vi gjorde naar osv.

Sist jeg skreiv var vel en eller annen gang etter at Mette og Per Olav hadde dratt og vi hadde begynt som vaskere paa Tropic Days i Cairns. Der jobba jeg i to uker foer jeg dro ned igjen til Bundaberg. Bussturen tok 20 timer og kan trygt si at jeg var en smule stiv da jeg kom av bussen. Tok taxi bort til hostelet og la meg paa en sofa der til Joe kom og laaste meg inn paa rom H5. Grunnen til at jeg reiste ned var at jeg manglet at par dager foer jeg kunne soeke etter andre aarsvisum, saa da var det like saa greit aa gjoere der hvor jeg kjente folka og jobbene. Var riktignok nesten ingen kjente igjen der, men det tok ikke saa lang tid foer jeg begynte aa komme inn i gjengen igjen, deilig. Det var fremdeles noen kjente der og det var moro aa se dem igjen, der i blant Dan. Var med gjengen ut paa Central paa fredagen og alle hadde det kjempemoro, jeg trur jeg dansa hele natta! Jeg var der bare en uke foer jeg dro opp til Townsville for aa moete Magnus.

Den bussturen tok bare 16 timer, men likevel, det er lenge aa sitte i en buss. Da Magnus kom hadde han med seg AMIT og MARIN, fra Israel, som skulle vaere med oss paa litt av turen vaar. Vi tok nemlig turen inn til midten av Australia og saa DEVILS MARBELS, KINGS CANYON, ULURU og KATA TJUTA. helt utrulig. Vi klatra opp paa Uluru, noe som mer utfordrenede enn jeg trudde, men saa verdt det. Den foelelsen av aa staa paa toppen og se ned og vite at jeg har gjort dette var bare helt herlig! Det var varmt om dagen og kaldt om natten, saa etter 2-3 dager hvor vi hutra oss gjennom natta i telt sov vi innendoers og det var bare helt utrulig herlig.

Neste stopp paa turen var COOBER PEDY, verdens opal hovedstad. Der sov vi i gamle gruveganger 6 meter under jorda. Det var veldig aapent og fint saa trur ikke det hadde vaert noe problem med klaustrofobi heller.

Saa kom vi endelig fra til Adelaide og litt mer siviliserte stroek igjen, noe som faktisk var kjempedeilig etter en uke i oedemarken. Tok turen opp til Seacombe Hights igjen, til Alison og Ashley, og der ble vi like varmt mottatt som forrige gang. Denne gangen hjalp det ogsaa litt at Baade Jade og Koby huska oss saann at vi slapp aa gaa gjennom hele den bli kjent runden en gang til. Jeg laerte meg til og med aa lage ballongdyr! Jeg satt og saa paa tegninger og instruksjonen, men jeg fikk det til! Lagde blomst, fisk, puddel, kanin, sverd og svane. Veit ikke hvor mye jeg kommer til aa huske, men jeg klarte det!

Det tok sin tid, men til slutt fikk vi solgt bilen. Riktignok til en forhandler, noe som betoed at vi fikk mindre for bilen, men alt er bedre enn ingenting. Dagen etter at bilen var solgt dro vi til Drouin igjen. Riktignok bare en svipptur, bare over natta, men det var kjempekoselig aa se alle sammen igjen. Jeg skulle hilse saa masse til alle sammen hjemme og si at hvis det var flere i familien som kunne tenke seg en tur til Australia var det alltid aapne doerer hos henne.

Bussturen tilbake til Sydney tok 16 timer og kan si at begge var rimlig rastloese da vi kom fram. For tiden er det regn, vind og graatt vaer i Sydney og 15 grader kjennes kaldt ut i forhold til det vi har klart aa bli vant med, men men, tar nok ikke lang tid foer vi blir vikinger igjen.

Om to dager kommer Oddrun og Hans Petter og jeg gleder meg masse til aa se igjen noen som har kjent meg litt lenger enn et aar. De reiser i dag, om de ikke alt har dratt saa naa kan jeg begynne aa telle timer!!

Gleder meg massevis!!

Skal se om jeg klarer aa faa lagt inn noen bilder etterhvert, men er ikke helt sikker paa hva jeg faar til.

fredag 27. april 2007

Hjemreise

Heisann!
Så da er det endelig klart! Billetter er forandra og hjemreisedatoen er endelig!
Den 16. september lander vi på Gardemoen. Touchdown er kl 20.40!

Sjøl om jeg gleder meg til å komme hjem, blir det litt rart å dra herfra. Det ligger jo fremdeles et stykke fra i tid, men regn med at det går fort! Før dere aner det står jeg og ringer på døra deres!

tirsdag 24. april 2007

Mossman Gorge

På søndag etter at vi hadde vaska var egentlig planen og bare slappe av og kose oss i sola. Det ble det ikke noe av. Sofia kom nemlig og spurte om ikke vii ville være med til Port Douglas en tur. Og det ville vi jo, mye bedre det enn å bare sitte på ræva. FIkk med oss Kelly og Mohammed også og så bar det av gårde. Stoppa bare så vidt i Port Douglas før vi dro videre til Mossman Gorge, der vi var med PO og Mette også.

Da vi kom dit var planen og hoppe i elva denne gangen også, eneste prroblemet var at det var nesten en halvmeter mindre vann der enn sist. Noe som virkelig gjorde oss litt skeptiske, men vi tenkte vi skulle prøve likevel. Først forsvant Mohammed og så Magnus, begge uten problemer. Så var det min tur. Jeg klarte meg egentlig ganske fint - helt til jeg traff en stein. Da jeg kom opp av vannet igjen hadde jeg to riper nedover låret og hadde hovna litt opp. Sofia kom fra det med bare en liten skrape på leggen.

Sjøl om det på en måte ødela litt for resten av dagen, hadde vi en herlig dag i herlig omgivelser. Bare se på bildene.

Spiste kylling da vi kom tilbake til rasteplassen og endte med det en absolutt super dag.

søndag 22. april 2007

Cairns

Dagen etter at vi flytta over på SHOOTING STAR dro vi til CAIRNS TROPICAL ZOO som ligger sånn ca 20 minutter unna sentrum. Egentlig en relativt liten dyrehage, men desto koseligere. På starten tusla vi bare rundt for oss sjøl, før vi fant ut av vi ville være med på en liten foto session. Der fikk vi lov til å holde LULU, en herlig koala, og så klart bli foreviget sammen med henne både på deres kamera og på våres. Veldig moro egentlig, det å holde en koala, er liksom ikke det en gjør hver eneste dag! Resten av dagen fulgte vi egentlig bare med på de pratene som dyrepasserne hadde og det var faktisk veldig spennende. En annen ting som var spennende var det at vi også tok bilder sammen med FLUFFY - krokodille - og MOLLY - vomabt! Og som om ikke det var nok så fikk jeg håndmate kenguruer! Nå kan jeg bare reise hjem igjen jeg nesten, har jo gjort det jeg aller helst ville!

Da vi kom tilbake igjen tok jeg og gutta oss turen på kino der vi så "300" egentlig en bra film, litt annerledes slutt enn det vi trudde, men bra.

Neste dag ble brukt til en misslykka tur på strender, misslykka på grunn av at det regna som bare det. Men gutta fant ut at de kunne handle i stedet og dermed ble jeg og Mette med på en heidundranes handletur innom en hel haug av butikker. De fleste butikkene gikk vi innom et par ganger også. Da vi kom hjem grilla Magnus mens jeg og PO hoppa i bassenget, deilig vann i grunn, når man først ble vant til det.

Så gikk turen ut på revet ombord på båten PASSION OF PARADISE, sjøen var ikke helt snill med oss på vei ut, trur det var omtrent 7 stykker - minst - som spøy. Mette hadde bestemt seg for en rolig dag med snorkling og tur på glassbunn båt, mens PO ville prøve dykking og jeg og Magnus skulle kose oss med dykking vi også. Vi hoppa uti med en gang vi kom fram til MICHEALMAS CAY mens PO snorkla litt først. Vi så mye spennende på det første dykket, hai, skildpadder og Nemo. Det eneste som ødela litt for det første dykket var at maska mi var lekk så jeg måtte tømme den hele tida, noe som etterhvert blir en smule litt irriterandes. Men fint var det. Da vi kom opp fikk vi litt tid til å bare slappe av før vi spiste en herlig buffelunsj med både varm og kald mat. Etter maten satte vi kursen til PARADISE REEF og dykk nr 2. Denne gangen så vi ikke så mye spennende, men vi dykket langs kanten av revet noe som gav oss et helt annet syn på ting. Hadde en fin og tett maske også noe som definitivt gjorde dykket veldig mye bedre.

Da vi endelig kom oss tilbake til Cairns tok jeg og Mette turen til DOMINO'S og kjøpte pizza, noe som var veldig deilig.

CAPE TRIBULATION var det som stod på neste dags program. Hadde et par stopp på veien, der i blant PORT DOUGLAS som var en skikkelig koselig tettsted. Der var det marked også så der endte vi opp med å tusla rundt en stund og bare glane litt, noe som faktisk var veldig deilig. Vi kjøpte oss en pose med reker der også som vi tok med oss til MOSSMAN GORGE som er en dal med en herlig elv i. Der spiste vi deilige reker før vi bada i elva. Jeg og gutta hoppa uti elva rett før en liten foss og brukte elva som sklie, noe som var veldig moro!! Gutta traff de fleste steinene på veien, men jeg klarte å bomme på alle. Neste stoppested innebar et krokodillesafari hvos vi nok ikke så de aller største, men vi så ville krokodiller og en diger pyton. Eneste minuset med så mange stopp var jo at vi endte opp med å komme fram i skumringa så vi rakk bare så vidt å se på stranda før vi vendte nesa hjemover. Det var rett i seng da vi kom tilbake, de fleste av oss hadde vel sovi litt i bilen på vei hjem også.

Så kom siste dagen sammen med Mette og Per Olav og den begynte med at vi flytta over på ASYLUM, et relativt slitent sted. Resten av dagen ble brukt til å tusle litt rundt i byen, spise lunsj på SPLASH og is på VANILLA. Etter det var det rett til flyyplassen og vinke hadet. De har fremdeles en dag i OZ, men den skal de tilbringe i Sydney. Etter at de hadde dratt spiste vi middag og la oss, det var ikke så mye annet å gjøre.

Første dagen alene i Cairns synes jeg egentlig at vi brukte relativt bra. Vi skaffa oss nemlig vaskejobb på TROPIC DAYS og læp rundt i byen og søkte på en del andre jobber også som vi kan ha ved siden av. Alle virka veldig posetive så jeg trur egentlig dette går bra jeg. Siden det var tirsdag tok vi oss en tur på kino også og så STOMP THE YARD, bra dansing, men handlinga var ikke like bra. Jaja, spiste middag på WOOLSHED igjen og fikk med oss ICE AGE 2 før vi gikk og la oss.

Sjekka ut av ASYLUM i dag og satte opp teltet på TROPIC DAYS i stedet og det er sååå mye bedre. I dag var vi skikkelige late, jeg leste 2 bøker og Magnus satt og loka med data'n hele tida. Egentlig veldig deilig å ikke gjøre så mye også. Prata en del med SOFIA - svensk - og vi klikka engentlig veldig bra. Deilig å kunne sette seg ned å prate med noen og ikke tenke på flaue pauser.

Magnus var på intervju på WOOLSHED i dag og fikk beskjed om å komme på prøve i morra, trur han kommer til å få jobben og da er det bare meg igjen, som vanlig. Jeg posta litt fler ting hjem igjen, en stor pakke og et kart. Tar vel en tre måneders tid før det er framme tenker jeg, men sånn er det jo når det tar sjøveien. I dag var der pizza kveld og vi satt sammen med KALLE og JOHAN - svenke - og bare prata. Fant fram et brettspill etterhvert som vi ikke fant reglene. Det endte med at vi fant på regler etterhvert som vi spilte noe som gjorde spillet så mye bedre enn det det egentlig var.

Så var vi endelig begynt på vaskejobben, egentlig en veldig grei jobb. Den er ikke tung eller vanskelig, det er bare vasking.
Har forresten begynt å forandre billettene så nå er det sikkert at vi kommer hjem i starten av oktober. Mangler bare å ordne den siste fra London og hjem så er alt i boks. Det skal bli deilig. Magnus fikk forresten jobben på WOOLSHED, tok 2 timer før de bestemte seg, men han var god nok! Så nå er det bare meg igjen, håper virkelig jeg klarer å finne en jobb her jeg også eller så burde vi nok dra herfra.

Fant ut at hun ene i resepsjonen her er ei skikkelig drittkjerring! Bare fordi jeg ikke visste romnr på alle rom på hostellet (min andre dag på jobb) så fikk jeg en lang lekse over hvordan ting ble gjort her. Jeg skulle bare ha tak i nøkkelen sånn at jeg kunne vaske neste rom. Men der ble jeg stående gitt, i 10 minutter, fordi hun mente jeg oppførte meg uforskamma. Jeg prata helt normalt, prøvde bare å få tak i nøkkelen sånn at jeg skulle slippe å holde på for lenge i dag også. Det er ikke bare jeg som har klaget på henne, jeg gadd ikke klage nå, men skjer det flere ganger kommer jeg nok til å gjøre det. Tok oss en liten tur inn til byen i dag før Magnus skulle på jobb, men var ikke der så lenge.
Resten av dagen i dag har jeg bare brukt til å fylle ut her og prøvd å forandre den siste billetten. Først ringte jeg SAS og etter og ha stått og prata med dem i 10 min fikk jeg beskjed om at de kunne ikke forandre billetten, det måtte jeg ta opp med WORK AND TRAVEL. Trur du jeg ble irritert da eller?? Ånei. Sendte mail til Kine så regner med at det ordner seg.

tirsdag 17. april 2007

Mer reisehendelser

Siden sist jeg skreiv har vi faktisk gjort en del. Vel, Magnus begynte med å kjøre en av backpackerne her på hostellet på sjukehuset, han hadde et stort hakk i tunga. Han hadde kommet i klameri med noen lokale ute på byen. De kom tilbake etter et par timer, men Caspar endte opp med å bli innlagt på sjukehuset for et par dager etter at tunga hans hovna opp sånn at’n nesten ikke fikk prata eller pusta. Etter et par dager gikk det bra, og han fikk komme tilbake og jobbe igjen.

Så fikk vi begge heteslag etter å ha kutta stilker på jobb lenger enn vi pleide uten hatt. Dagen etter ble Magnus igjen hjemme med en heidundranedes huepine mens jeg dro på jobb, heldigvis jobba vi ikke sånn altfor lenge den dagen, fordi jeg hadde også vondt i huet.

Den samme dagen fikk vi også bekrefta at nå er vi nattevakter på heltid, noe som også betyr at vi får flytte ned i leiligheten! HURRA! Siden Magnus stort sett opptatt med å oppgradere datasystemet her, og det tar sin tid, endte jeg opp med å pakke alt ned i esker og etter hvert også flytte alt ned og rydde på plass i hyller og skap. Fy søren det er godt med litt større plass og privatliv. På en måte hadde det vært godt å bare være her en stund til og tjene masse penger, men da får vi ikke sett så mye annet.

En ting som kan være litt kjekt å vite er at det tar lang tid å sende noe ned hit, Jeg nevnte jo i sist blogg at jeg nettopp hadde fått noe som mormor sendte før jul. Rett etter at vi dro ned hit sendte pappa vitnemålet mitt etter og det fikk jeg for et par uker siden, det tok altså nøyaktig 5 måneder og det var bare en A4 konvolutt.

Det mest spennende som har skjedd siden sist er at jeg og Magnus tok oss en tur til 1770 for å ordentlig feire alle de tinga som har skjedd i det siste -> valentines dag, hans bursdag, min bursdag og det at vi har vært sammen i 1 år. 1770 er det første stedet i Queensland som kaptein James Cook gikk i land, det andre i hele Australia. Det er et pittelite sted med herlig atmosfære, alle kjenner alle og det er praktisk talt ingen kriminalitet der. Vi var der både lørdag og søndag og begge dagene var fylt med fart og moro.

På lørdag dro vi først på en liten informasjonstur rundt 1770 og Agnes Water, noe som faktisk viste seg å bli en litt spesiell tur. Vi satt oss godturende inn i den firhjulstrekker’n som stoppa foran hostellet. Etter å ha kjørt litt stoppa vi foran et annet hostell og da viste det seg at vi måtte kjøre sjøl, ente opp med å være en av de mest spesielle omvisningene jeg noen gang har vært på. Da vi kom tilbake til hostellet vi lå på, tok jeg meg en liten dukkert før jeg skifta til langbukse, vi skulle nemlig ut og kjøre minichoppere. En tur som kalles Scooter-Roo tok oss ut i landskapet sånn at vi fikk se kenguruer og en utrulig solnedgang. For meg som ikke har kjørt sykkel før alene var dette en spennende opplevelse og det at vi fikk se delfiner mens vi venta på solnedgangen gjorde dette helt perfekt!

Søndagen var bare vår. Vi leide oss en liten firhjulstrekker og tok oss en tur ut i regnskogen og hadde en dag full av moro, sand og vann. Vi kjørte ned til et par av strendene på veien og de var helt øde, det var ingen andre der enn oss. Men da vi kom oss til Rules Beach begynte moroa for fult. Der kunne vi nemlig kjøre helt ned på stranda og rase rundt i vannet og i sanda. Magnus hadde en super dag og det hadde jeg og. Vi hadde kjøpt med oss en hel kylling og rundstykker som vi satt oss ned på en liten øy av sand og spiste.

Etter det kjørte vi litt mer rundt før vi vendte nesa tilbake til 1770 og en tur med Thundercat.

Tundercat er en liten gummi katemeran som kan gå i 60knop eller 100km/t. Det var en bølgetur som virkelig var verdt penga! Fy søren, en gang ble vi til og med overraska av en bølge som brøyt oppå oss, hele båten ble fylt av vann og vi ble klissvåte. Da vi var ferdig var det på med tørre klær og inn i bilen for å starte på hjemturen.

Helga var en kjempesuksess og jeg hadde iallfall en herlig tid. Trur faktisk jeg kan si at det er det beste vi har gjort siden vi kom ned hit. Gleder meg alt til neste gang vi kan ta oss litt fri og gjøre noe morsomt igjen!

Etter frihelga var det tilbake igjen på jobb. Jeg fikk ny jobb hvor jeg jobber med agurker. Første dagen var vi 3 stk på jobb og de hadde egentlig bare bedt om gutter. Så da vi kom tilbake fra jobb og jeg får beskjed om at jeg var den beste arbeideren av de tre kan du trygt si at jeg var storfornøyd. Jeg likte egentlig den jobben, det var igrunn ikke noe fysisk krevende arbeid, det eneste minuset – et relativt stort minus også – er at jobben foregår inne i et drivhus og der holder tempraturen seg på ca 47grader. Kan trygt si jeg aldri har svetta så mye noen gang før, kjente at det rant i strie strømmer nedover ansiktet og ryggen og fant ut nye steder det gikk an å svette fra. Heldigvis er det ikke vondtluktende svette, det er bare fuktighet.

En annen ting som ikke kunne skjedd hjemme er at vi har overlevd et tsunamivarsel. Det var et undersjøisk vulkanutbrudd ved Solomon øyene og det resulterte i at det ble utstedt tsunami varsel på hele østkysten. På jobben min tenkte vi ikke no på det fordi vi var såpass langt unna havet, men Magnus fikk beskjed om å ta med seg bilen til sjefen og kjøre den opp på en høyde, han jobba nemlig rett ved havet. På Solomon øyene ble det en del skade, men her i OZ heva vannstanden seg visstnok med 35 cm. Så den tsunamien var jo ikke akkurat noe særlig skremmende. Jeg og Eirin har jo surfa større bølger enn det.

Så kom dagen da vi skulle kjøre ned til Hervey Bay og møte Mette og Per Olav (herfra kalt PO). Vi måtte pakke nesten alt vi hadde før vi dro, men siden vi skulle ha en overnatting til i Bundy var d et ikke så farlig om ikke vi rakk og pakke alt. Tok bare med småsekkene våre og kan trygt si det er deilig å reise lett. Vi hadde egentlig planer om å reise ned tidlig, men vi måtte jo si hadet til alle folka også måtte vi bare….. Men vi hadde likevel god tid da vi kom ned til Hervey og fant hostellet vi skulle bo på før vi måtte ut på jakt etter buss stasjonen. Den fant vi relativt samtidig som bussen kom, så det var jo perfekt timing.

Var veldig deilig å se igjen noen kjente fjes og få litt forsyninger hjemmefra.

Det ble ikke altfor seint før vi la oss siden vi skulle tidlig opp og hente bilen.

Dagen etter dro vi og leide en diger firhjulstrekker av typen Toyota Landcruiser Trooper før vi la kursen mot Fraser Island – verdens største sandøy. De tre dagen vi hadde der var fylt med humping og utfordringer både på det ene og andre viset. Men gøy var det. Noen av tinga som er verdt å se er ELI CREECK, LAKE WABBY, LAKE MCKENZIE og vraket av MAHENO. Det er mye mer også, men jeg husker ikke navna på alt og hvis jeg hadde huska de hadde jeg nok hatt problemer med å stave de. Sanda som Fraser – eller K’GARI som aboroginerne kaller øya – er lagd av er kritthvit og utrulig myk og god. Jeg sneik med meg et syltetøyglass med sand hjem – sjøl om det egentlig ikke er lov.

Da vi kom av øya var planen og dra opp til 1770 og ta en dykkertur ut på Lady Musgrave Island, men grunnet dårlig vær var alle turene avlyst. Det var jo utrulig kjipt, men det er sånt som skjer. Det endte da altså med at vi dro rett til Bundy og var der en dag lenger og bare slappa av. Tok oss en tur på stranda og jeg og Magnus fikk mye bedre tid til å pakke. Jeg tok mesteparten av pakkinga mens Magnus føyk rundt og gjorde noen siste oppgaver for hostellet. Mette hjalp til med å pakke maten vår i poser og vaske ut av leiligheten og det var virkelig til hjelp. Fikk tid til å sitte litt ute og være sosiale også før jeg gikk og la meg. Jeg skulle nemlig ta første økt med kjøring på vei opp til Cairns. Magnus pakka inn i bilen før han la seg så han var vel ikke i seng før i 12 tida.

Turen opp til Cairns starta halv 3, eller det var da vi stod opp, begynte ikke kjøre før sånn i 4 tida og det var jeg som kjørte først. Kan vel trygt si at jeg var litt trøtt, men da sola stod opp og jeg fikk gumla litt på godteri gikk det greit. Kjørte i 5 timer før vi fylte og da bytta vi. Magnus endte opp med å kjøre resten av veien. Da vi kom fram sjekka vi inn på A1 Inn The City, et hostell der vi hadde fått et 8mannsrom for oss selv. Planen var at vi skulle ha motell rom, men det var fult så da hadde de plassert oss inn der i stedet. Ikke veldig fornøyd og etter at vi henta Mette og Per Olav fant vi ut at vi skulle finne oss et annet sted i morra.

Dagen etter endte vi opp på Shooting Star som var veldig mye bedre. Trur dette kan komme til å bli veldig bra.

søndag 11. mars 2007

Det er liv i meg fremdeles...

På tide å oppdatere litt igjen, nå er det virkelig lenge siden jeg har lagt ut en ordentlig fyldig blogg.

Skal vi se, sist gang jeg skreiv her satt jeg helt alene i Brisbane og venta på at bussen skulle komme og ta meg videre opp til Bundaberg, Magnus og jobbing.

Jeg fortalte at jeg og Eirin hadde vært på surfekurs og at vi hadde hatt en super tid sammen her nede, og at det var trist at hun måtte dra hjem igjen. Men nå er det nesten 2 måneder siden hun dro hjem igjen og det er jo ikke SÅ lenge til jeg kommer hjem, eller??

Men iallfall, siden da har vi igrunn gjort stort sett gjort det samme dag ut og dag inn. Første dagen jeg var her opp i Bundaberg hadde vi fri begge to og dro en tur på stranda, vannet var nesten varmere enn lufta og det var noe av det merkeligste jeg har vært borti. Men deilig var det. Dagen etter begynte jeg å jobbe med å pakke noe som heter zuccinier, iallfall her nede. Jeg har ingen aning på hva de heter hjemme, men de ligner på en blanding mellom squash og agurk. Det var egentlig en veldig deilig jobb, ikke veldig slitsom og vi var inne med vifte og musikk hele dagen, altså egentlig en drømmejobb i forhold til en del av de andre jobbene her. Ikke det at jeg har prøvd så veldig mange, men jeg har planta og plukka søtpoteter, og planta, plukka og pakka zuccinier. Magnus derimot, har gjort masse spennende, han har jobba med søtpoteter, tomater, mango, mais, paprika og aleo vera, variasjon har han iallfall hatt. Nå jobber jeg og Magnus sammen for første gang siden vi dro fra Sydney, vi jobber på en søtpotet gård og det er egentlig en ganske bra jobb. Men trur likevel jeg har hatt den beste jobben, det var nemlig en dag jeg jobba som gartner sammen med en som het William. Han gikk rundt og kutta ned ting som jeg skulle lempe over på hengeren. I den hagen vi holdt på i var det et basseng med masse trær rundt. Og gjett hvem som endte opp ute i det bassenget for å plukke opp det som datt uti?? Jo det var undertegnede som storkoste seg med den delen av jobben, trur jeg er en av de få her som faktisk har blitt betalt for å svømme rundt i et svømmebasseng. Som jeg sa tidligere har mesteparten av tida vår her gått med til å jobbe og når du har en jobb som er tøff fysisk – mye bøying og løfting – er det ikke alltid det er så veldig fristende å gjøre noe annet enn å sitte foran TV’n når du endelig kommer hjem igjen.

Men litt moro har vi jo hatt da. Snorkling er en ting som vi begge har fått sansen for, det ”faste” stedet vårt er Barolin Rocks og er kjempefint. Der er det blant annet en undervanns bru som vi har dykka under. Skikkelig stilig egentlig, sjøl om det endte med at jeg skrapa meg opp på revet, det var nemlig litt grunnere på andre sida enn det jeg trudde. Vi har også vært en del turer på stranda, som du kan se av bildene har vi en stor forkjærlighet for å grave folk ned i sanden og – hvis vi gidder – lage skulpturer ut av dem. Gethin og Noobu viste store evner i å lage Buddha og resultatet ble skikkelig stilig. En annen ting vi har gjort har vært å ta dykkerlappen. Så nå kan vi faktisk leie utstyr og reise og dykke helt alene. Må si at det å skulle trekke pusten under vann for første gang var kjempestilig. Spesielt for meg som alltid har vært fasinert av den lille havfruen og så mange ganger leika meg havfrue sammen med Stine Randi. Denne gangen kunne jeg faktisk oppholde meg under vann og puste. Er vel egentlig litt stolt av meg sjøl, klarte meg nemlig gjennom en hendelse under vann uten panikk. Mens vi svømte rundt så klarte jeg å miste munnstykket mitt. I stedet for å få panikk, tenkte jeg bare ”det var jo ikke så smart” og fant igjen munnstykket og fortsatte videre. Det å dykke er en opplevelse som bare må prøves og når vi kommer hjem så skal vi ut på dykketur sammen med Helene og Kim siden dere også har lappen. Må bare lære å dykke med tørrdrakt først, det kan være en fordel det i litt kaldere farvann enn det vi er vant med her nede.

I den siste tida har ikke været helt vist seg fra sin flotteste side, det har regna stort sett hver eneste dag i flere timer i ca to uker. Det er en smule litt kjedelig for det vil si at vi blir enda mer innesperra her på hostellet enn det vi pleier. Men det er en flott ting med det også, og det er at temperaturen ikke er like kveldende varm om natta som det pleier. Det er faktisk sånn at jeg klarer å sovne og noen ganger våkner jeg og fryser. Vi har riktignok bare et laken som dyne, men likevel. En ting som er litt rart var at da jeg skulle på jobb en dag syntes jeg det var litt kaldt på morran da jeg stod opp. Sjekka temperaturen og den var 23 C. Rart det der, det jeg tenker på som en varm sommerdag hjemme er en kjølig morgen her nede.

En annen morsom ting vi har gjort er at vi ble William på fisketur en kveld. Var vel ute i 3-4timers tid i øsende regn. Men moro var det, jeg fikk æren av å få den første fisken vi beholdt, både Magnus og William fikk en fisk samtidig som var for små til å beholde. Jeg fikk også æren av å få størst fisk og for ikke snakke om flest fisk. Da vi kom hjem igjen var vi to drukna katter, men jeg sløya fisken før vi la oss, fant ut at vi fikk lage noe ut av den dagen etter.

Dagen etter fant Magnus ut at han skulle lage sushi, så han allierte seg med Satomi, en av japanerne her og etter et par timers iherdig innsats var resultatet helt herlig. Skulle tru det var noe vi hadde bestilt på Intermesso, så godt var det. Magnus begynner å bli en racer på kjøkkenet, han plukker opp det han kan og foreløpig iberegner det asiatisk, italiensk og en del andre ting. Det er deilig å få litt variasjon og smake spennende mat som faktisk er ganske enkel å lage, bare du veit hvordan.

Den 24. februar var Magnus sin første dag som ikke-tenåring. Han fylt nemlig 20 og dagen ble feira blant annet med frokost på senga, tur i parken og kinarestaurant. Dessuten fikk vi til og med et dykk. Dykkelæreren vår skulle nemlig dykke sammen med en av de andre her og det endte med at vi slang oss med, var bare 30$ hver oss for leie av utstyr. Forholdene vi hadde ute ved Hoffmans Rocks var røffere enn vi noen gang hadde dykka i. Bølgene var et par meter høye og strømningene var ganske sterke. Det å skulle komme oss ut av vannet igjen var en utfordring, vi så nemlig ingenting og bølgene slang oss en del fram og tilbake. Men inn kom vi og det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Magnus har finni en måte han kan gjøre det billigere for oss å bo her, det er en ordning som er sånn at gjør du 2 timers arbeid for hostellet får du en natt gratis, gjør du 4 får du 2 netter osv. vi har begge gjort vår andel av vasking, men Magnus har nå begynt å oppdatere datasystemet her, ikke noe kompliserte greier, bare oppdatere litt versjoner av diverse ting og sånt. Men det holder han opptatt store deler av dagen etter at han er ferdig på jobb. Det blir nok en del gratis netter pga av det ja og det er egentlig en veldig fin ting. Vi driver nemlig å sparer opp penger til å leie seilbåt i en ukes tid og jeg gleder meg som en liten drittunge. Vi fikk to gratisbilletter til BLOOD DIAMOND også, sånn at vi kunne dra på kino uten å måtte betale for det. Det var forresten en veldig bra film som jeg virkelig anbefaler å se. Vi driver forresten å blir nattevakter her på hostellet og det innebærer muligens egen leilighet og tilgang til internett når vi vil, det hadde vært så deilig det.

I går var dagen da jeg hadde min første dag som ikke-tenåring, ikke det at jeg egentlig følte noe forskjell, men likevel. Vi stod som vanlig opp 4 og dro på jobb og var der en 8 – 9 timer. Vi kjøpte meksikansk mat og spiste her under huset før Magnus kom med kake til meg med lys på. Fikk høylydt bursdagssang og masse klemmer og da vi kom oss ut på CENTRAL fikk Magnus DJ’n til å gratulere meg med dagen. Det beste med hele dagen var det kinderegget Magnus hadde kjøpt til meg, største egget jeg noen gang har sett, og det var så godt!

En annen ting som var godt var da leverposteien mormor sendt før jul endelig kom, har aldri hatt så god niste på jobb her nede. Samme dag kom også melkesjokoladen som mamma hadde sendt og i dag kom det 2 bokser med leverpostei som mamma sendte. Neste sånn at vi blir bortskjemt her nede. Men det er litt deilig også, spise ting jeg ikke har spist på over 5 måneder. For det er faktisk 5 måneder pluss et par dager siden vi dro hjemante og det vil si at det er 7 måneder igjen. Det nærmer seg virkelig nå, har bare 5 måneder igjen her nå før vi begynner på veien hjem igjen.

En siste ting jeg bare må få med er til alle dere der hjemme som har sine tvil om hvorvidt jeg kan bli brun. Jeg er faktisk på god vei til å få farge nå, å den er ikke rosa, den er faktisk brun! Så det så Frede! Det er ikke den eneste forandringen som har skjedd heller, som et resultat av kjedelige dager endte jeg opp med å la Stephanie klippe meg. Det var ikke mye og de aller fleste så ingen forskjell, bortsett fra at håret mitt var blitt rett, men jeg merker forskjell. Kanskje det blir enda kortere før jeg kommer hjem. Hvem veit??

lørdag 13. januar 2007

Brisbane

Vel da er jeg helt pa egenhand en liten stund, sitter i Brisbane og venter pa at bussen min skal ga.. men for a begynner i riktig ende ->

nyttarsaften i sydney var forresten meget spesielt!!

Etter nyttar bestemte jeg og Eirin oss for at vi ville pa surfekurs sa vi booka oss inn pa et kurs som skulle begynne den 6. januar, pa bursdagen til Eirin. Men da hadde vi jo litt tid a sla ihjel sa vi kjorte opp til Arlie Beach, pa veien dit broyt bilen sammen sa vi mista vel ca 14 timer med kjoring der, men det var verdt det for da vi kom fram var vi forst pa Ocean Rafting, en tur til Whitehaven Beach og sa snorkla vi pa Great Barrier Reef og det var bare helt utrulig, bare floyt rundt og plutselig var vi midt inne i en gedigen fiskestim, sa bade nemo og dory...

Pa vei ned igjen punkterte vi sa vi mista litt tid der ogsa, men tok oss likevel tid til a stoppe pa Whitewaterworld (no ala Sommarland i Bo) og kosa oss der et par timer. Sov en natt i Byron Bay for surfinga begynte. Surfinga skulle vere en jentetur, sa Magnus dro opp til Bundaberg for a jobbe litt og vente der til jeg kom opp igjen.

Surfekurset var bare herlig, Lara, Rune, Arve og Marte2(soskenbarnet til Rune) var hjelpere der sa var en del sammen med dem ogsa. Vi var bare 8 jenter pa kurset vart sa alle ble godt kjent med hverandre og fikk hjelp nar vi trengte det. Surfing er noe jeg godt kunne prove meg a fortsette med, veldig likt snowboarding egentlig, ikke at jeg har gjort det sa mye, men det hjalp faktisk litt... Pa selve campen var det fler andre grupper og vi spilte vollyball og fant pa masse andre morsomme ting, sa det var veldig trist a si hadet.

igar sa jeg hadet til eirin ogsa, vi hadde det litt travelt sa det blei ikke noen lang hadet, men det var egentlig greit... Litt trist a tusla rundt for meg sjol etter at hu hadde dratt og vite at det var iallfall halvannet dogn til jeg sa noen kjente igjen.. Prata bade med Marte, Magnus og mamma og det var koslig...

Til na har jeg sitti 16 timer i buss og har 9 timer igjen... Fordelen med i dag i forhold til i gar er at na er det dag og ikke natt s ada er det enklere a folge med pa verden som suser forbi.. dessuten hjelper det at det bare er 9 timer istedet for 16 ogsa..

Planen framover na er a jobbe inn litt penger i Bundaberg og sa ta dykkerlappen, men det blir nok mest jobbing, greit a ha noen jobbeperioder og noen reiseperioder.. Na har vi vel reist litt en stund sa na er det greit a jobbe litt igjen...

neste besok na blir i april da familien til magnus kommer nedover, det kommer til a bli skikkelig koselig.

Men na ma jeg nesten ga, har en time til jeg skal mote ved bussen og jeg ma prove a finne meg noe a spise forst ogsa..