Mer reisehendelser

Siden sist jeg skreiv har vi faktisk gjort en del. Vel, Magnus begynte med å kjøre en av backpackerne her på hostellet på sjukehuset, han hadde et stort hakk i tunga. Han hadde kommet i klameri med noen lokale ute på byen. De kom tilbake etter et par timer, men Caspar endte opp med å bli innlagt på sjukehuset for et par dager etter at tunga hans hovna opp sånn at’n nesten ikke fikk prata eller pusta. Etter et par dager gikk det bra, og han fikk komme tilbake og jobbe igjen.

Så fikk vi begge heteslag etter å ha kutta stilker på jobb lenger enn vi pleide uten hatt. Dagen etter ble Magnus igjen hjemme med en heidundranedes huepine mens jeg dro på jobb, heldigvis jobba vi ikke sånn altfor lenge den dagen, fordi jeg hadde også vondt i huet.

Den samme dagen fikk vi også bekrefta at nå er vi nattevakter på heltid, noe som også betyr at vi får flytte ned i leiligheten! HURRA! Siden Magnus stort sett opptatt med å oppgradere datasystemet her, og det tar sin tid, endte jeg opp med å pakke alt ned i esker og etter hvert også flytte alt ned og rydde på plass i hyller og skap. Fy søren det er godt med litt større plass og privatliv. På en måte hadde det vært godt å bare være her en stund til og tjene masse penger, men da får vi ikke sett så mye annet.

En ting som kan være litt kjekt å vite er at det tar lang tid å sende noe ned hit, Jeg nevnte jo i sist blogg at jeg nettopp hadde fått noe som mormor sendte før jul. Rett etter at vi dro ned hit sendte pappa vitnemålet mitt etter og det fikk jeg for et par uker siden, det tok altså nøyaktig 5 måneder og det var bare en A4 konvolutt.

Det mest spennende som har skjedd siden sist er at jeg og Magnus tok oss en tur til 1770 for å ordentlig feire alle de tinga som har skjedd i det siste ->  valentines dag, hans bursdag, min bursdag og det at vi har vært sammen i 1 år. 1770 er det første stedet i Queensland som kaptein James Cook gikk i land, det andre i hele Australia. Det er et pittelite sted med herlig atmosfære, alle kjenner alle og det er praktisk talt ingen kriminalitet der. Vi var der både lørdag og søndag og begge dagene var fylt med fart og moro.

På lørdag dro vi først på en liten informasjonstur rundt 1770 og Agnes Water, noe som faktisk viste seg å bli en litt spesiell tur. Vi satt oss godturende inn i den firhjulstrekker’n som stoppa foran hostellet. Etter å ha kjørt litt stoppa vi foran et annet hostell og da viste det seg at vi måtte kjøre sjøl, ente opp med å være en av de mest spesielle omvisningene jeg noen gang har vært på. Da vi kom tilbake til hostellet vi lå på, tok jeg meg en liten dukkert før jeg skifta til langbukse, vi skulle nemlig ut og kjøre minichoppere. En tur som kalles Scooter-Roo tok oss ut i landskapet sånn at vi fikk se kenguruer og en utrulig solnedgang. For meg som ikke har kjørt sykkel før alene var dette en spennende opplevelse og det at vi fikk se delfiner mens vi venta på solnedgangen gjorde dette helt perfekt!

Søndagen var bare vår. Vi leide oss en liten firhjulstrekker og tok oss en tur ut i regnskogen og hadde en dag full av moro, sand og vann. Vi kjørte ned til et par av strendene på veien og de var helt øde, det var ingen andre der enn oss. Men da vi kom oss til Rules Beach begynte moroa for fult. Der kunne vi nemlig kjøre helt ned på stranda og rase rundt i vannet og i sanda. Magnus hadde en super dag og det hadde jeg og. Vi hadde kjøpt med oss en hel kylling og rundstykker som vi satt oss ned på en liten øy av sand og spiste.

Etter det kjørte vi litt mer rundt før vi vendte nesa tilbake til 1770 og en tur med Thundercat.

Tundercat er en liten gummi katemeran som kan gå i 60knop eller 100km/t. Det var en bølgetur som virkelig var verdt penga! Fy søren, en gang ble vi til og med overraska av en bølge som brøyt oppå oss, hele båten ble fylt av vann og vi ble klissvåte. Da vi var ferdig var det på med tørre klær og inn i bilen for å starte på hjemturen.

Helga var en kjempesuksess og jeg hadde iallfall en herlig tid. Trur faktisk jeg kan si at det er det beste vi har gjort siden vi kom ned hit. Gleder meg alt til neste gang vi kan ta oss litt fri og gjøre noe morsomt igjen!

Etter frihelga var det tilbake igjen på jobb. Jeg fikk ny jobb hvor jeg jobber med agurker. Første dagen var vi 3 stk på jobb og de hadde egentlig bare bedt om gutter. Så da vi kom tilbake fra jobb og jeg får beskjed om at jeg var den beste arbeideren av de tre kan du trygt si at jeg var storfornøyd. Jeg likte egentlig den jobben, det var igrunn ikke noe fysisk krevende arbeid, det eneste minuset – et relativt stort minus også – er at jobben foregår inne i et drivhus og der holder tempraturen seg på ca 47grader. Kan trygt si jeg aldri har svetta så mye noen gang før, kjente at det rant i strie strømmer nedover ansiktet og ryggen og fant ut nye steder det gikk an å svette fra. Heldigvis er det ikke vondtluktende svette, det er bare fuktighet.

En annen ting som ikke kunne skjedd hjemme er at vi har overlevd et tsunamivarsel. Det var et undersjøisk vulkanutbrudd ved Solomon øyene og det resulterte i at det ble utstedt tsunami varsel på hele østkysten. På jobben min tenkte vi ikke no på det fordi vi var såpass langt unna havet, men Magnus fikk beskjed om å ta med seg bilen til sjefen og kjøre den opp på en høyde, han jobba nemlig rett ved havet. På Solomon øyene ble det en del skade, men her i OZ heva vannstanden seg visstnok med 35 cm. Så den tsunamien var jo ikke akkurat noe særlig skremmende. Jeg og Eirin har jo surfa større bølger enn det.

Så kom dagen da vi skulle kjøre ned til Hervey Bay og møte Mette og Per Olav (herfra kalt PO). Vi måtte pakke nesten alt vi hadde før vi dro, men siden vi skulle ha en overnatting til i Bundy var d et ikke så farlig om ikke vi rakk og pakke alt. Tok bare med småsekkene våre og kan trygt si det er deilig å reise lett. Vi hadde egentlig planer om å reise ned tidlig, men vi måtte jo si hadet til alle folka også måtte vi bare….. Men vi hadde likevel god tid da vi kom ned til Hervey og fant hostellet vi skulle bo på før vi måtte ut på jakt etter buss stasjonen. Den fant vi relativt samtidig som bussen kom, så det var jo perfekt timing.

Var veldig deilig å se igjen noen kjente fjes og få litt forsyninger hjemmefra.

Det ble ikke altfor seint før vi la oss siden vi skulle tidlig opp og hente bilen.

Dagen etter dro vi og leide en diger firhjulstrekker av typen Toyota Landcruiser Trooper før vi la kursen mot Fraser Island – verdens største sandøy. De tre dagen vi hadde der var fylt med humping og utfordringer både på det ene og andre viset. Men gøy var det. Noen av tinga som er verdt å se er ELI CREECK, LAKE WABBY, LAKE MCKENZIE og vraket av MAHENO. Det er mye mer også, men jeg husker ikke navna på alt og hvis jeg hadde huska de hadde jeg nok hatt problemer med å stave de. Sanda som Fraser – eller K’GARI som aboroginerne kaller øya – er lagd av er kritthvit og utrulig myk og god. Jeg sneik med meg et syltetøyglass med sand hjem – sjøl om det egentlig ikke er lov.

Da vi kom av øya var planen og dra opp til 1770 og ta en dykkertur ut på Lady Musgrave Island, men grunnet dårlig vær var alle turene avlyst. Det var jo utrulig kjipt, men det er sånt som skjer. Det endte da altså med at vi dro rett til Bundy og var der en dag lenger og bare slappa av. Tok oss en tur på stranda og jeg og Magnus fikk mye bedre tid til å pakke. Jeg tok mesteparten av pakkinga mens Magnus føyk rundt og gjorde noen siste oppgaver for hostellet. Mette hjalp til med å pakke maten vår i poser og vaske ut av leiligheten og det var virkelig til hjelp. Fikk tid til å sitte litt ute og være sosiale også før jeg gikk og la meg. Jeg skulle nemlig ta første økt med kjøring på vei opp til Cairns. Magnus pakka inn i bilen før han la seg så han var vel ikke i seng før i 12 tida.

Turen opp til Cairns starta halv 3, eller det var da vi stod opp, begynte ikke kjøre før sånn i 4 tida og det var jeg som kjørte først. Kan vel trygt si at jeg var litt trøtt, men da sola stod opp og jeg fikk gumla litt på godteri gikk det greit. Kjørte i 5 timer før vi fylte og da bytta vi. Magnus endte opp med å kjøre resten av veien. Da vi kom fram sjekka vi inn på A1 Inn The City, et hostell der vi hadde fått et 8mannsrom for oss selv. Planen var at vi skulle ha motell rom, men det var fult så da hadde de plassert oss inn der i stedet. Ikke veldig fornøyd og etter at vi henta Mette og Per Olav fant vi ut at vi skulle finne oss et annet sted i morra.

Dagen etter endte vi opp på Shooting Star som var veldig mye bedre. Trur dette kan komme til å bli veldig bra.